Da Gunn (43) for noen år siden var på jakt etter en aktivitet å gjøre sammen med barna sine, var det Barnas Røde Kors hun fattet interesse for. Nå er hun omsorgsleder i Røde Kors og har nettopp ledet en suksessrik sommerleir med 40 barn.
Hver måned i 2024 presenterer vi en av våre mange dyktige frivillige.
For English text version, scroll to the bottom
Gunn er fra Vatne i Møre og Romsdal. Hun studerte ved Ørskog videregående før hun tjenestegjorde i Forsvaret. Hun endte til slutt opp i Eidsvoll. Nærmere bestemt på Bøn med samboer og to barn (10 og 14 år) og ei bonusdatter på 25 år som bor i Lillesand.
Allsidig bakgrunn
Gunn utdannet seg til institusjonskokk i Forsvaret hvor hun også tjenestegjorde i både Kosovo og Afghanistan.
Førstegangstjenesten og læretiden hadde hun i indre Troms. – Der var det mye snø, stor mygg og lite sol, forteller hun.
Så dro hun til Kosovo i juli 2000 og var der til januar 2002. Det er ingen dramatiske hendelser der hun kan fortelle om, men likevel har hun en liten artig historie å fortelle:
– Jeg hadde nattevakt ute i felt. Så hørte jeg at det rasla i buskene. Der og da må jeg si at jeg ble litt svett og skjelven for hva kunne det være? Men så kom det ut en søt liten skilpadde… Det var ikke helt det jeg forventa oppå høyden der, men jeg var glad det ikke var noe skumlere dyr altså, sier hun og ler.
Noen år senere ble det en tur til Afghanistan. Der var hun fra august 2004 til januar 2005. Fra sitt opphold der har hun flere historier som er dramatiske, men disse egner seg ikke på trykk. Så vi tar heller med at hun har vært innom den kjente Bokhandleren i Kabul og kjøpt noen bøker. For de som husker det så skrev Åsne Seierstad en bok om ham som det ble noe støy rundt.
– Forsvaret var en opplevelse og erfaring som jeg ikke ville vært foruten, sier hun og legger til at hun har fått være med på ting som hun ikke ville fått muligheten til andre steder. Her nevner hun blant annet at hun har fløyet i både norsk og amerikansk helikopter. – Jeg liker ikke karuseller så jeg var ganske grønn i trynet etter at pilotene leika seg, forteller hun lattermildt.
Hun var en del av den norske politireserven etter endt tjeneste i Forsvaret. Nå er den reserven lagt ned, men hun rakk å delta på to kurs før det. – Vi ble aldri brukt til noe mens jeg var med, forteller hun. Gunn var i politireserven i stedet for Heimevernet etter at hun kom hjem fra Kabul.
Nå jobber hun som selger hos Engebretsen AS på Minnesund. Før det har hun også jobbet hos Coffee Too på Eidsvoll Verk og for Cathinka Guldbergs sykehus.
– Jeg har jobbet med mat omtrent hele livet i forskjellige varianter, forteller hun til oss. Først som kokk og nå som selger. – Men jeg har alltid hatt minst et frivillig verv ved siden av jobben, sier hun. Frivillig arbeid står sterkt hos Gunn.
I flere år var hun leder av Bøn Vel og en av fanesakene hennes var å sikre en bedre skoleveg for barna. Hun var med å arrangere fakkeltog for å få gang- og sykkelveg og i 2023 fikk de endelig lønn for strevet. Da ble planarbeidet for gangvegen endelig satt i gang.
I arbeidet med å få gang- og sykkelvei fikk hun lyst til å engasjere seg i politikken i Eidsvoll. Hun valgte Arbeiderpartiet og var aktiv der frem til i vår hvor hun fikk innvilget perm ut 2024 på grunn av helsa. Nå konsentrerer hun seg om sin rolle i Røde Kors.
Hadde ingen planer om å bli leder i Røde Kors
Som tidligere nevnt skulle Gunn bare finne en aktivitet å gjøre sammen med barna sine og hun fant altså Røde Kors. Hun ble med som frivillig voksen i Barnas Røde Kors i Eidsvoll. Men etter en tid valgte daværende omsorgsleder å gi seg og da hun ble spurt om å ta over vervet sa hun ja.
– Jeg ville sikre at det gode arbeidet som forrige omsorgsleder hadde satt i gang ikke stoppet opp, sier hun. I dag har hun dermed ansvaret for at foreningens barneaktiviteter, Barnas Røde Kors (BARK) i både Eidsvoll og Hurdal, fungerer som de skal. I tillegg har hun ansvaret for besøkstjenesten og vitnestøtteordningen og støtter lederne der så godt hun kan. På sikt ønsker hun i tillegg å få i gang en aktivitet for ungdom, selv om det ikke er en del av hennes ansvar i dag.
Vi føler at det er naturlig å spørre Gunn om hvor mye hun kjente til Røde Kors før hun ble med. – Jeg husker fra oppveksten at den lokale Røde Kors foreningen hadde vakt på fjellet i påsken og at de har/ hadde egen hytte ved et populært turområde. Jeg hadde hørt om BARK gjennom en tidligere kollega som har laget mye av det som står i BARK permen, forteller hun.
Den beste medisin for et menneske er et annet menneske
Men gir det deg personlig noe å være så aktiv i Røde Kors?
– Det gir meg veldig mye. Jeg er for tiden på AAP på grunn av kronisk migrene. Da varierer formen min veldig. Det å ha Røde Kors å engasjere meg i når formen er god er helt fantastisk. Det ble jo sagt av en fornuftig fyr i besøkstjenesten at den beste medisin for et menneske er et annet menneske. Og det kan jeg skrive under på. Jeg har en super familie og gode venner. Men jeg vil si at det å kunne engasjere seg i Røde Kors og kjenne på det at man gjør noe fint for andre, at noen trenger at du stiller opp, eller at noen kommer på arrangementer man lager til eller deltar på.. det er bare helt fantastisk.
– Det er god medisin for meg, sier hun.
Ledet årets sommerleir
Som omsorgsleder var hun også leirsjef for årets sommerleir. En leir som hadde 40 deltakere og flere frivillige ledere fra Røde Kors og foreldre som stilte opp. Leiren var delt i to, først tre dagsleirer og så en overnattingsleir med to netter i telt.
LES OGSÅ: Sommerleir: Nå sendes bekreftelser på leirplass ut til 40 barn
I etterkant av leiren er det selvfølgelig tid for å gjøre noen refleksjoner om hvordan det gikk.
– Jeg mener leiren gikk veldig bra jeg, sier hun og legger til at det var kun fordi det var nok frivillige og foreldre som stilte opp og hjalp til. Hun opprettet tidlig en egen leirkomite og mener at grunnlaget for suksessen var komiteen. – Vi dro i samme retning og alle løse tråder ble løst underveis, sier hun.
Det fine er at man også lærer noe selv. – Jeg lærte at jeg må bli flinkere til å ha klare rammer, fordele oppgaver og ikke minst, skrive gode referater, sier hun og ler.
Håper at noen foreldre blir med videre som frivillige
Det var flere foreldre som stilte opp på leiren og hjalp til. Tror du at noen av dem vil bli med videre som frivillige?
– Ja, tenk om flere av dem hadde blitt med. Det hadde vært supert. Innsatsen fra foreldrene var avgjørende for at vi kunne arrangere leir. De så jo at ungene koste seg, og at aktivitetene når ut til de fleste. Så jeg tror de voksne også koste seg, sier hun. Nå er jo allerede noen av foreldrene med i Barnas Røde Kors, så vi har vel egentlig oppnådd noe av dette allerede, sier hun. Men vi skulle gjerne hatt med flere avslutter hun.
Vi trenger flere engasjerte frivillige og medlemmer. Er du interessert så ta kontakt med oss på 476 50 476.
English text version using Google translate:
Volunteer of the month: Gunn Tomren – committed care manager
When Gunn (43) was looking for an activity to do with her children a few years ago, she became interested in the Children’s Red Cross. Now she is a care manager in the Red Cross and has just led a successful summer camp with 40 children.
Gunn is from Vatne in Møre og Romsdal. She studied at Ørskog upper secondary school before serving in the Norwegian Armed Forces. She eventually ended up in Eidsvoll. Specifically at Bøn with a partner and two children (10 and 14 years) and a bonus daughter aged 25 who lives in Lillesand.
Versatile background
Gunn trained as an institutional chef in the Norwegian Armed Forces, where she also served in both Kosovo and Afghanistan.
She did her first service and apprenticeship in inner Troms. – There was a lot of snow, large mosquitoes and little sun, she says.
Then she went to Kosovo in July 2000 and was there until January 2002. There are no dramatic events that she can tell about, but she still has a small funny story to tell:
– I had night duty out in the fields. Then I heard rustling in the bushes. Then and there I have to say that I got a little sweaty and trembling because what could it be? But then a cute little turtle came out… It wasn’t quite what I expected up there, but I was glad it wasn’t a scarier animal, she says, laughing.
A few years later there was a trip to Afghanistan. She was there from August 2004 to January 2005. From her stay there she has several stories that are dramatic, but these are not suitable for print. So we rather assume that she has visited the well-known Bokhandleren in Kabul and bought some books. For those who remember, Åsne Seierstad wrote a book about him which caused some noise.
– The armed forces were an experience that I would not have been without, she says and adds that she has been able to take part in things that she would not have had the opportunity to do elsewhere. Here she mentions, among other things, that she has flown in both a Norwegian and an American helicopter. – I don’t like merry-go-rounds, so I was quite green in the face after the pilots played, she says with a laugh.
She was part of the Norwegian police reserve after finishing her service in the Armed Forces. Now that reserve has been closed, but she managed to attend two courses before that. – We were never used for anything while I was involved, she says. Gunn was in the police reserve instead of the Home Guard after she returned home from Kabul.
Now she works as a salesperson at Engebretsen AS in Minnesund. Before that, she also worked at Coffee Too at Eidsvoll Verk and for Cathinka Guldberg’s hospital.
– I have worked with food almost all my life in different varieties, she tells us. First as a chef and now as a salesperson. But I have always had at least one voluntary position alongside work, she says. Voluntary work is strong at Gunn.
For several years she was head of Bøn Vel and one of her passions was to ensure a better school path for the children. She helped organize torchlight processions to get a pedestrian and cycle path and in 2023 they finally got paid for their efforts. Then the planning work for the walkway was finally started.
In the work to get a pedestrian and cycle path, she felt like getting involved in politics in Eidsvoll. She chose the Labor Party and was active there until this spring, when she was granted permanent residence until 2024 due to her health. Now she concentrates on her role in the Red Cross.
Had no plans to become a leader in the Red Cross
As previously mentioned, Gunn just had to find an activity to do with her children and she therefore found the Red Cross. She joined the Children’s Red Cross in Eidsvoll as an adult volunteer. But after a while, the care manager at the time chose to give up and when she was asked to take over the position, she said yes.
– I wanted to ensure that the good work that the previous care manager had started did not stop, she says. Today, she is thus responsible for ensuring that the association’s children’s activities, the Children’s Red Cross (BARK) in both Eidsvoll and Hurdal, function as they should. In addition, she is responsible for the visiting service and the witness support scheme and supports the managers there as best she can. In the long term, she also wants to start an activity for young people, although that is not part of her responsibility today.
We feel that it is natural to ask Gunn how much she knew about the Red Cross before she joined. – I remember from growing up that the local Red Cross association had a guard on the mountain at Easter and that they have/had their own cabin at a popular hiking area. I had heard about BARK earlier through a former colleague who made much of what is in the BARK binder, she says.
The best medicine for a human being is another human being
But does being so active in the Red Cross give you something personally?
– It gives me a lot. I am currently on AAP due to chronic migraines. Then my form varies a lot. Having the Red Cross to get involved in when I’m in good shape is absolutely fantastic. It was said by a sensible guy in the visiting service that the best medicine for a human being is another human being. And I can sign for that. I have a great family and good friends. But I would say that being able to get involved in the Red Cross and feeling that you are doing something nice for others, that someone needs you to stand up, or that someone comes to events that you create or participate in… it’s just absolutely fantastic.
– It’s good medicine for me, she says.
Led this year’s summer camp
As care manager, she was also camp manager for this year’s summer camp. A camp that had 40 participants and several volunteer leaders from the Red Cross and parents who stood up. The camp was divided into two, first three day camps and then an overnight camp with two nights in tents.
READ ALSO: Summer camp: Confirmations for camp places are now sent out to 40 children
After the camp, there is of course time to make some reflections on how it went.
– I think the camp went very well, she says and adds that it was only because there were enough volunteers and parents who came forward and helped. She set up her own camp committee early on and believes that the basis for her success was the committee. – We went in the same direction and all loose ends were resolved along the way, she says.
The nice thing is that you also learn something yourself. – I learned that I have to get better at having clear frameworks, assigning tasks and, not least, writing good reports, she says, laughing.
Hope that some parents will join as volunteers
There were several parents who lined up at the camp and helped. Do you think that any of them will continue to volunteer?
– Yes, imagine if more of them had joined. It would have been great. The effort from the parents was crucial for us to be able to organize the camp. They saw that the children enjoyed themselves, and that the activities reach most people. So I think the adults also enjoyed themselves, she says. Now some of the parents are already involved in the Children’s Red Cross, so we have actually achieved some of this already, she says. But we would have liked to have included more, she concludes.
We need more committed volunteers and members. If you are interested, please contact us on 476 50 476.