Når du hører navnet, Turid Bergquist, så skal du vite at det er ingen hvem som helst i det lokale Røde Kors. I snart 48 år har hun hatt en eller annen form for lederrolle i foreningen. Den spreke 77-åringen er fortsatt aktiv og innehar ikke mindre enn to lederroller fremdeles.
Hver måned i 2024 presenterer vi en av våre mange dyktige frivillige.
Turid har vært aktiv i Røde Kors i snart 48 år og det er ikke mange som kan skilte med så langs fartstid. Selv vet hun ikke hvor tida har blitt av, den har bare gått så altfor fort. Nå forteller hun om hvordan hun kom i kontakt med Røde Kors.
– Vi flyttet til Eidsvoll i 1976 og bodde her ett års tid før Inger Westengen spurte om jeg ville bli med i Røde Kors. Jeg hadde behov for noe å gjøre på fritiden så jeg sa ja til det. Da ble jeg først kasserer og senere sekretær i styret, forteller hun.
Sykepleier
Turid utdannet seg til sykepleier og var ferdig i august 1968. Hennes første jobb var på Bodø sykehus før hun flyttet til Sandnessjøen. Der jobbet hun frem til 1970 før hun igjen flyttet på seg. Denne gangen til Moss hvor hun hadde fått jobb som sykepleier på sykehuset. Hun ble i Moss frem til 1976 hvor hun flyttet til Eidsvoll. Hun var hjemmeværende i ett år før hun begynte i ny jobb på Stensby sykehus. Der jobbet hun frem til mannen hennes døde i 1983.
– Da ville jeg bare bort fra alt, sier hun. Så jeg fikk meg jobb på Kongsvinger sykehus i akuttmottaket og jobbet der til 2008 hvor jeg ble ufør. Så pensjonerte jeg meg i 2014, forteller hun. Hun hadde da vært avdelingssykepleier i akuttmottaket og på AMK-sentralen som dekket Kongsvinger den gangen.
Aktiv i hørsellaget i 20 år
Turid er også aktiv i det lokale hørsellaget for Øvre Romerike som er en del av Hørselhemmedes landsforbund. Her er hun, neppe så overraskende, kasserer. – Jeg har hele livet vært kasserer ett eller annet sted, forteller hun og legger til at mattematikk var det beste faget hun hadde på skolen.
Hun begynte i hørsellaget da hun selv fikk utfordringer med hørselen. I dag bruker hun høreapparat selv. – Men det er flere i laget som ikke er hørselhemmet, sier hun. Det kan være noen som ønsker å gjøre en innsats på dette feltet, men som oftest er det pårørende eller nære venner til noen med hørselhemming, sier hun.
Å ha et hørselproblem er egentlig ikke noe å spøke med, men vi prøver oss likevel og spør om de som kun hører det de vil, kan melde seg inn. – Nei, men de burde kanskje gjøre det, svarer hun og ler (heldigvis for meg..).
Men for Turid er det ikke nok å være kasserer. I hørsellaget er hun også noe som kalles for likeperson. Da kan andre hørselshemmede ringe henne og få veiledning og hjelp i praktiske spørsmål. Det kan for eksempel være om hvordan man skal bytte batterier i høreapparater eller rett og slett for en samtale.
Hun reiser også til institusjoner og ordner høreapparater for de som ikke selv får det til.
Elsker håndarbeid og å lese
Hun begynte allerede som ti-åring å strikke og hun har ikke gitt seg med det. De få ledige stundene hun har så sitter hun i godstolen med strikketøyet i fanget. Det har blant annet blitt en del kofter, gensere og sokker opp gjennom årene kan hun fortelle.
Når det gjelder lesingen så leser hun for så vidt det meste, men det er særlig krim og romaner hun er glad i. – Men ikke biografier, det orker jeg ikke, sier hun. En av favorittforfatterne til Turid er amerikaneren Mary Higgins Clark som skrev 50 bøker før hun døde 93 år gammel i 2020. Alle hennes bøker ble bestselgere (kilde: google-søk).
Men vår egen norske forfatter Jo Nesbø har også en stor plass i Turids lesehjerte. Hun har vel lest omtrent alt han har gitt ut og det er pr 2022 hele 13 bøker. De fleste av dem om Harry Hole (kilde: google-søk).
Reist i nesten hele verden
Turid er også en bereist person finner vi ut av i løpet av vår samtale. – Jeg har vært i Kina to ganger, Egypt fire ganger, USA, England, Skottland, Irland, Tyskland, Nederland, Russland, Spania, Østerrike, India, Tunis og Marokko. Listen er lengre, men akkurat nå kommer hun ikke på flere land hun har besøkt.
Så var det Røde Kors da
Vi må tilbake til det som dette intervjuet egentlig skal handle om, nemlig hennes karriere i Røde Kors. Det ble mange år i de to rollene hun fikk i styret, faktisk satt hun i mer enn ti år til sammen som kasserer og sekretær før hun fant ut at hun ville ta besøksvennkurset. – Det mener jeg må ha vært i 1985. For det var det samme året som jeg begynte å jobbe på Kongsvinger sykehus, sier hun. Etter fullført kurs begynte hun umiddelbart å gå besøk. Siden det har hun fortsatt å være aktiv besøksvenn i Eidsvoll og Hurdal Røde Kors.
Turid og undertegnede er for øvrig usikre på om det egentlig het pasientvennkurs på det tidspunktet, men det har vi ikke klart å finne ut av. Besøkstjenesten startet nemlig som pasientvenner på 1960-tallet i Norge og endret senere navnet.
Turid har hatt en eller annen form for lederrolle i Røde Kors i nesten alle disse årene. Fra å være sekretær og kasserer i styret så har hun også vært leder av besøkstjenesten og sittet i omsorgsrådet. Fremdeles er hun i ledelsen i besøkstjenesten, men nå som nestleder. Det er hun for øvrig også i bruktbutikken vår.
Det har blitt positive endringer i foreningen
Vi spør om hun kan fortelle hvilke forandringer lokalt hun ser som de største i løpet av de årene hun har vært med. – Særlig samarbeidet mellom aktivitetene er blitt bedre, sier hun. Tidligere sto alle på hver sin front og visste knapt om hverandre. Vi som var i besøkstjenesten hadde den gangen en følelse av at vi ikke var verdt noe i foreningen. Men det var vi nok, det kom bare ikke så tydelig frem den gangen, forteller hun.
Her skal vi legge til at Røde Kors var organisert på en annen måte frem til 2007. Da hadde hver aktivitet eget styre og felleskapstanken var ikke så fremtredende. Det endret seg i tiden etter 2007 hvor man fikk ett felles styre og felles økonomi for foreningen.
Dagens forening driver også med flere ulike aktiviteter enn man gjorde før og det mener hun er veldig bra.
– Men jeg er litt nervøs for fremtiden fordi det er så vanskelig å få nye frivillige. Jeg håper virkelig at flere vil engasjere seg i frivillig arbeid i fremtiden. Det gir jo tross alt så mye til både den frivillige og den som mottar, sier hun.
Vi trenger flere engasjerte medlemmer og særlig i besøkstjenesten. Er du interessert så ta kontakt med oss på 476 50 476.