Aleksander Langbakken gir seg som korpsleder på det kommende valgmøtet til hjelpekorpset i neste uke. Da har han vært aktivt medlem i Røde Kors siden 2010 og innehatt flere viktige lederverv. Men selv om han gir seg som korpsleder så blir han ikke helt borte.
Da Aleksander var 17 år ble han spurt av en god kamerat om han ville være med i Røde Kors Ungdom. Han sa ja og det ble starten på en spennende og innholdsrik periode i Røde Kors. I ungdomsgruppa ble han venner med flere andre ungdommer som også likte å trene på førstehjelp, være samfunnsengasjert og alle de tingene som Røde Kors Ungdom driver med. – Det var en fin tid i ungdomsgruppa, forteller han, men både jeg og kameraten min innså ganske raskt at det var hjelpekorpset som fenget oss mest. Men før han rakk å bytte ble han valgt som nestleder i ungdomsgruppa og gikk selvfølgelig helhjertet inn for det. Men tanken om hjelpekorpset var der hele tiden og etter kort tid valgte han å bli aspirant og ta utdannelsen for å bli godkjent i hjelpekorpset. Han besto utdanningen og ble godkjent.
– Det var stort å endelig få gå i uniform og være en del av hjelpekorpset, sier han, for vi så veldig opp til dem. Nå var vi endelig godkjente og skulle være med på ordentlig og lete etter savnede og hjelpe skadde mennesker.
Steg raskt i gradene
Han hadde tydeligvis satt sine spor allerede, for det tok ikke lang tid før han fikk vervet som tjenesteleder. Det er den personen i hjelpekorpset som tar i mot alle bestillinger til arrangementer hvor det ønskes sanitet. Når avtalen med en arrangør var på plass, var det hans oppgave å meddele dette til medlemmene og få dem til å stille opp. Det var ikke alltid så lett, men han fikk det til.
Så da måtte det jo gå som det gjorde, bare ett knapt år senere ble han forespurt om å stille på valg som operativ leder med det store ansvaret det innebar. Og Aleksander svarte ja og kastet seg hodestups inn i rollen. Denne rollen hadde han i tre år da han atter en gang ble forespurt om å stille til valg. Denne gang til øverste leder i hjelpekorpset, korpsleder. Plutselig satt han med hele ansvaret for hjelpekorpsets aktivitet. Han hadde naturligvis med seg en ledergruppe, men ansvaret var like fullt hans.
Ville bli flymekaniker, men slik gikk det ikke
Samtidig som han hadde disse vervene og tok tilleggsutdannelse i Røde Kors, så utdannet han seg til elektriker. Men han følte at det var noe annet han egentlig ville bli, så det andre året på videregående skole tok han på linja for flymekanikere på Skedsmo videregående skole. Han likte seg godt der, men underveis begynte han å tenke på hvilke fremtidsmuligheter han ville få når han var ferdig utdannet. Da skulle det vise seg, den gangen, at det sannsynligvis ikke ville bli så lett å få seg en jobb. – Så da var det rett tilbake på elektrofaglinja på Eidsvoll det neste året. Og denne gangen fullførte jeg, sier han. Lærlingtida fikk han i et lokalt elektrikerfirma.
Senere har han byttet jobb noen ganger og i dag jobber han med nødstrømsaggregater over hele landet. En viktig jobb da mange kritiske infrastrukturer er avhengig av at disse aggregatene starter når de skal. Det har blitt mange turer landet rundt for å fikse aggregater på sykehus, sykehjem osv. En utrolig spennende og givende jobb som han er veldig glad i. Som følge av all reisingen måtte han gi seg som korpsleder etter en periode på to år. Men til tross for all reisingen har han likevel klart å finne tid til noe lokal Røde Kors aktivitet.
Tilbake i lokalt hjelpekorps igjen
Heldigvis for det lokale hjelpekorpset, etter knapt to år, fant Aleksander ut at han hadde tid til å være med igjen. Han ble straks valgt som korpsleder og har vært det frem til nå. Nå må han gi seg bedyrer han, for nå er det andre planer på gang. Og de er private og skal ikke røpes her.
Men som overskriften til denne artikkelen antyder, selv om han gir seg så blir han ikke helt borte. – Jeg trenger tid til andre ting og ønsker ikke å være leder. Men vanlig aktivt medlem skal jeg fortsette med, sier han.
Helt på tampen av dette intervjuet, hva synes du om rollen som korpsleder og din innsats i den?
Han må tenke litt før han svarer. – For å være helt ærlig, så var jeg ikke motivert for å bli korpsleder første gangen, sier han. Men det var ingen andre kandidater og jeg følte at jeg måtte ta rollen. – Det er egentlig en helt feil måte å komme inn i dette på, man burde velges etter kompetanse, evne og lyst. Jeg hadde egentlig ingen av delene, sier han. I dag ser han at det likevel var noe positivt med dette, han har nemlig lært vannvittig mye. – Jeg har lært om ledelse, hvordan forholde meg til mennesker med ulike meninger og holdninger, sitte i styret for Eidsvoll og Hurdal Røde Kors og ta viktige beslutninger der og mye mer. Alt dette kunne jeg lite av fra før.
Dette i kombinasjon med all utdannelsen han har tatt i Røde Kors, så mener han at de to siste årene har han fylt rollen på en god måte.
Men nå er tiden inne for å overlate rollen til noen andre. Han gleder seg til å ønske nestemann lykke til med rollen og han vil alltid være kontaktbar hvis vedkommende lurer på noe.
