De første årene – del 2

Dette er andre del av en artikkel som tar for seg perioden fra oppstarten i 1957 og fram til 1979. De neste årene bringer med seg utfordringer og hjelpekorpset står i fare for å bli nedlagt. Moteshow og innsamlinger gjennomføres og medlemstallet øker.

Det var stort fokus på å samle inn penger og fortsatt viktig for lokalforeningen å støtte verdige formål. Ett av formålene i denne perioden var Flyktninghjelpen som fikk en god slump med penger. Medlemmene var flinke til å selge lodd for landslotteriet til Røde Kors og de så en tid på det som ett av de viktigste verktøyene for å få inn penger.

Rekruttering og ny ambulanse
Da foreningen ble stiftet bestemte man seg for at ett av formålene man skulle støtte var det eksisterende hjelpekorpset. Nå ville de skaffe hjelpekorpset en ny ambulanse. Så i 1962 kjøpte man en ambulanse Ford Thames som foreningen betalte kr. 15.000,- for. Bilen kostet kr. 27.000,- og man håpet at Norges Røde Kors ville bidra med resten. Den inneholdt alt utstyr som man trengte og det var nytt!

En av ambulansene hjelpekorpset har hatt gjennom tiden.

Styret vedtok at det skulle satses aktivt på rekruttering av nye medlemmer. Faktisk mente de på styremøte i april 1960 at det ikke burde være umulig å rekruttere nesten 1000 nye medlemmer! Styret opprettet derfor kontaktpersoner i alle skolekretsene i kommunen som skulle ta ansvaret for dette arbeidet. Hvordan det gikk har vi ikke kunnet lese ut av dokumentene i arkivet, men det er vel rimelig å anta at det ikke ble 1000 nye medlemmer, men forhåpentlig ble det mange nye.

I årsberetningen for 1962 kan man lese at foreningen ikke hadde maktet å yte noen bidrag til trengende eller andre formål dette året på grunn av innkjøp av ambulanse til hjelpekorpset. Det gikk nemlig ikke helt etter planen om å få støtte fra Norges Røde Kors til ambulansen. De fikk på høsten et brev hvor det sto at de ikke kunne regne med å få støtte med det første. Det var en noe fortvilt situasjon som styret plutselig sto oppe i. Kr. 12.000,- var ikke noe man sånn uten videre kunne fremskaffe.

Samtidig var det viktig for lokalforeningen å bidra der det var behov i samfunnet og på tross av økonomien bestemte man seg for å gi bidrag til astmasykehuset i Hakadal. Dessverre så måtte bidragene til sykehuset utsettes fordi styret ombestemte seg og ville nedbetale ambulansen først. Det ble den ved hjelp av ekstra innsats fra medlemmene og allerede på styremøte i februar 1964 kunne styret endelig vedta å bevilge kr. 2000,- til astmasykehuset. Det ble flere slike bidrag utover 60-tallet.

Glitre sanatorium

Foreningens første øvelses-dukke
Så kom omsider den etterlengtede meldingen og på styremøte i juni 1964 kunne formannen endelig informere om at støtten fra Norges Røde Kors var kommet. Hele 10.000,- kr fikk lokalforeningen til å nedbetale ambulansen med. I referatet skriver styret at de har oppfylt betingelsene for å få støtte selv om bilen allerede er nedbetalt. Prisen for ambulansen kom på kr. 27.000,- og hadde moderne ambulanseutstyr. Norges Røde Kors hadde ingen innsigelser på dette og foreningen fikk beholde pengene.

Foreningens første øvelses-dukke ble innkjøpt av hjelpekorpset i 1966 for kr. 960,-. Dukken ble kjøpt fra firmaet Lærdal som i 1960 hadde lansert sin første Anne-Dukke.

Her kan du lese historien om anne-dukka

Hjelpekorpset søkte lokalforeningen om støtte og fikk hele summen refundert. Til gjengjeld forventet lokalforeningen at dukken ble brukt aktivt i Røde Kors-uka.

Pasientvennene blir formelt opprettet
I beretningen for 1966 kan man lese følgende tekst: «Et viktig resultat for året er at pasientvenn-arbeidet er kommet i god gang. Startskuddet gikk på årsmøtet, den 1. mars i fjor, da oversøster Gudrun snakket om «sykehusetikk og etikette». Her kan man også lese at pasientvennene har en «særegen status, idet de ikke har eget styre, men en leder«. Lokalforeningen støttet dem økonomisk ved å holde dem med forkler og nåler samt en liten startkapital til innkjøp av de første materialene. Pasientvennene holdt senere julemesse som ga dem en pen inntekt for videre drift.

Dette året legger Akershus Røde Kors sitt årsmøte til Eidsvoll. Lokalforeningen ser mulighetene i dette og lager et bra arrangement på Breidablikk og i Eidsvollhallen. De sender blant annet ut innbydelser til lensmann Brandt med frue, Rektor Brakstad med frue og flere. På dette årsmøtet gir lokalforeningen en gave på kr. 2000,- til astmasykehuset.

Plakat for en av de mange oppvisningene

Moteoppvisninger
Styret bestemte seg for å holde enda en moteoppvisning i Eidsvoll. Datoen ble satt til 12. april og skulle holdes i Eidsvollhallen. På styremøtet i februar 1967 var ”mannequinoppvisning i Eidsvollhallen” det eneste tema. Kasserer Enersen ville prøve å samle annonser til et program som også skulle gjelde som adgangstegn. Billetten ble satt til kr. 10,- og da ville kaffe og kaker være inkludert. På et senere møte ble billettprisen satt ned til kr. 6,- da det viste seg annonsene ville gi et godt overskudd.

Brev fra hjelpekorpset formann

Krise i hjelpekorpset
Tidlig i 1970 var det krise i hjelpekorpset og korpset var nær på å bli nedlagt. Gjennom noen år hadde korpset slitt veldig med rekrutteringen og det var nå så få aktive medlemmer at formannen for korpset ikke så det som mulig å fortsette. Saken ble diskutert i både hjelpekorpset og i styret. På et årsmøte ble det ikke lagt frem regnskap eller årsberetning og da tok formannen for lokalforeningen grep og innkalte til møte. På det møtet ble det ordnet opp og situasjonen for hjelpekorpset snudde seg og ble bedre. Allerede i 1972 viste årsrapporten 19 aktive medlemmer og at de var på god vei opp igjen.

Ungdommens Røde Kors startes
Lokallaget hadde en stund planlagt å gjennomføre et aktiviseringsmøte på Søndre Samfund med tanke på å opprette et Ungdommens Røde Kors og nå var alt klart. Det var formannen i lokalforeningen, Ragna Opheim, som ledet møtet. Hun ønsket de omlag 40 gjestene velkommen og kveldens hovedforedrags-holdere var presidenten i Norges Røde Kors, Torstein Dale, leder for Ungdommens Røde Kors i Norge, Ralph Indvik og tidligere visegeneralsekretær Jens Meinich. Det ble vist film, servert kaffe og rundstykker og så var det en utlodning. Eidsvoll blad skrev fyldig om møtet.

Utdrag av Eidsvoll blads omtale av aktiviseringsmøtet.

Innkreving av medlemskontingent
Representantskapet i Norges Røde Kors vedtok på sitt møte 21.november 1971 flere endringer i måten å kreve inn medlemskontingent på. Dette var nok ikke like populært over alt og diskusjonen gikk også lokalt her. I protokollen fra styremøte 3. oktober 1970 kan man lese om de forskjellige forslagene som var lagt frem for representantskapet. Protokollen refererer også hvilke lover som gjelder i Norges Røde Kors og slår fast at man må følge det representantskapet har vedtatt.

Representantskapet hadde vedtatt å «gå over til sentral innkreving av medlemskontingenten gjennom utsendelse av postgiroblanketter…», og at «medlemskontingenten går i sin helhet til Norges Røde Kors som finansierer distriktet…» og til slutt at «de lokale ledd får beholde inntektene av sine inntektsgivende tiltak uavkortet..». Det var nok ikke enkelt å akseptere dette for nå var økonomien helt avhengig av at man avholdt egne inntektsgivende tiltak og ikke kunne regne med deler av medlemskontingenten. Samtidig kan man snu på det og si at ordningen førte til større lokal aktivitet gjennom nettopp inntektsgivende tiltak som moteoppvisninger, basarer osv.

Kontingenten ble satt til kr. 10,- for enkeltmedlemskap og kr. 20,- for familiemedlemskap. Det ble flere unntak og egne priser for Ungdommens Røde Kors og livsvarige medlemmer.

Flyktningene fra Øst-Pakistan
Norge hadde ikke så mange flyktninger eller innbyggere fra andre land på denne tiden ifølge SSB. Men nå sto man overfor en stor humanitær krise hvor mennesker fra Øst-Pakistan trengte et trygt sted å bo. Eidsvoll Røde Kors engasjerte seg i saken etter pålegg fra Norges Røde Kors, og de fant ut at en innsamling var det man kunne bidra med. På styremøte i september 1971 diskuterte man innsamlingen for de pakistanske flyktningene. Det ble bestemt at man skulle søke valgstyret i Eidsvoll kommune om tillatelse til å stå med bøsser utenfor valglokalene.  Man søkte også om mulighet for å vise noen små filmer om saken på kinoene før hovedfilmen. Røde Kors fikk ja av valgstyret til å stå utenfor valglokalene og innsamlingen gikk bra.

Innsamlingsaksjonen på valgdagen ga det flotte resultat av kr. 33.858,-.

 

Budsjettforslag 1973

Årsmøtet i 1973
Styret frem et budsjett som skapte diskusjoner med bakgrunn i at de lokale ikke lenger fikk en del av medlemskontingenten. Budsjettet som styret la frem gjorde at man måtte ta kr. 6500,- fra en kapitalkonto, men etter litt diskusjon innså årsmøtet at det var nødvendig for å dekke inn for tapet av medlemskontingent.

Som følge av budsjettet ble det vedtatt å gjennomføre en mannequinoppvisning i panorama under Røde Kors uka i september.

Motekveld i Panorama
Enda en motekveld med oppvisning ble avholdt i panorama 19. september 1974. Lund-oktetten spilte før moteoppvisningen startet. Nesten 300 personer var innom arrangementet som ble sponset av flere lokale firmaer. Mengden gevinster var ikke så verst, bare se her: en halv kilo kaffe, en konfekteske, en kransekake, en fruktkurv, en blank tinnvase, hårvask og legg, en stor jumper, en barnejumper, et par tøfler, en sengeforlegger, en spekepølse, en paraply og en duk.

Etter at arrangementet var over gjensto en liten utfordring, ville Eidsvoll Kommune la dem bruke Panorama gratis?

De første æresmedlemmer
Vi er nå kommet til 1974 og det avholdes årsmøte på Breidablikk den 25. februar. Etter at de vanlige sakene var gjennomført ba formannen om ordet.

Formann Odd Dønnum snakket litt rundt omstendighetene ved  opprettelsen av Eidsvoll Røde Kors. I den forbindelse ville han på vegne av lokallaget få hedre en av opphavsmennene og foreningens første formann, Edvard Brakstad. Et æresdiplom ble overrakt og Brakstad holdt en varm takketale der han framhevet hvor viktig han betraktet det å være medlem i Røde Kors. Han trakk også forbindelseslinjer mellom sine opplevelser fra siste krig og sitt engasjement i foreningen.

Odd Dønnum overrakte så et æresdiplom til Ole Gundersen og takket for mangeårig tjeneste for Eidsvoll Røde Kors og for enestående hjelpsomhet og velvillighet.

Bilder av de to æresmedlemmene henger i dag på Røde Kors huset i Eidsvoll.


Neste del kommer søndag 26. februar.


Artikkelserien «HISTORIEN» handler om tiden fra Eidsvoll Røde Kors ble startet i 1957 og fram til i dag. Artiklene baserer seg på protokoller, bilder, avisartikler, intervjuer og andre kilder. Vi tar forbehold om at det kan være faktafeil som vi har oversett. Kontakt oss gjerne hvis du finner feil eller har annet å bidra med.


Kilder i denne artikkel:

  • Eidsvoll og Hurdal Røde Kors arkiv
  • Eidsvoll Blad
  • Romerikes blad
  • Laerdal medical
  • Oslo Museum